Katalogtekster, medieomtaler, anmeldelser samt omtale i bøker om samtidskunst dokumenterer mitt kunstneriske virke godt og presist. Jeg vil nevne bl.a. Jorunn Veiteberg, Harald Flor, Hans Egede Nissen og Gunnar Danbolt.

Alle påstander er ikke like aktuelle eller spesielt interessante for lenger etter ca. 40 års virke som profesjonell kunstner. Men jeg har stort sett en god følelse når jeg blir konfrontert med eldre arbeider. Motivene må nødvendigvis endres slik jeg selv endres.

Jeg har blitt omtalt som «bad painter», kitchmaler, en maler som anvender det folkelige, vulgære i en konfrontasjon med kunsthistoriens store ikoner. Jeg har naturligvis ingenting imot at min ærbødighet, kjærlighet og kunnskap til kunsthistorien kan spores i mitt arbeide. I de senere år har jeg malt en rekke malerier som har samme høydeformat, men litt varierende bredde (165 x 30 til 60 cm), Antitheoretische Schutzmauer. Disse har referanser som spenner fra fresker i Pompei og nederlandske stilleben til anonym design fra 50-tallet; tapeter, tekstiler og gulvbelegg. 22 av disse befinner seg i St. Olavs Hospital, kunnskapsavdeling i Trondheim.

Jeg er fortsatt opptatt av, og arbeider videre med denne serien. Det siste jeg har gjort er en serie monotypier, Unika, som jeg har trykket hos Kjell Johansson i Jerez Spania påsken 2015.

Hilde Vemren